Du kom ikke inn på førstevalget ditt. Hva nå?

Nesten 120.000 håpefulle søkere fikk nylig vite om de kom inn på studieplassen de har søkt på. Mange ble skuffet.

Jeg var selv ute og spiste i Oslo med kusinen min da hun fikk melding fra kjæresten om at svarene fra Samordna opptak er ute, fire dager før tiden. Selv om jeg tidligere hadde beroliget henne om at «du kommer helt sikkert inn», kjente jeg hjertet i halsen da hun tok opp mobilen for å sjekke.

«Da blir det enten å feire med pils eller drikke bort sorgen», sa hun med er smil før det ble stille.

«Please, please, please…», ba jeg inni meg mens jeg ventet i spenning. Jeg visste hvor mye dette betyr for henne. Sekundene føltes som minutter. Jeg greide ikke å dy meg.

«Hva står det?», spurte jeg forsiktig.

Med et tomt blikk, kom svaret jeg fryktet.

«Jeg kom ikke inn».

Rekordhøyt antall søkere

Kusinen min var ikke alene om å bli skuffet den dagen. 30.000 søkere kom ikke inn på førstevalget sitt. Mens det i fjor var 117.200 søkere registrert til høyere utdanning, var det om lag 119.900 i år. Et rekordhøyt antall søkere i følge Samordna opptak.

Innen neste lørdag må søkerne takke ja til studieplassen de er tildelt. Hvis førsteønsket ikke går i oppfyllelse, når er det på tide å gi opp og heller gå for plan B?

Neste dag på jobb, kunne jeg ikke stoppe å tenke på kusinen min og fant ut at jeg ville gjøre litt research: Hvilke muligheter har man om man ikke kommer inn på førstevalget sitt? Og hvordan velger man riktig vei?

Fortvil ikke, det er fortsatt håp

Kom du ikke inn på førstevalget ditt, har du fortsatt flere muligheter.  Lørdag legges det ut en oversikt over studieplasser som fortsatt er ledige på Samordna opptaks nettsider. Fra søndag morgen klokka 09.00 kan alle som er kvalifiserte søke på ny studieplass, enten man har søkt tidligere i år eller ikke. Da er det førstemann til mølla.

«De mest populære valgene på ledige studieplasser går fort unna, så man bør sitte klar klokka ni søndag morgen”, sier daglig leder i Samordna opptak Bente Ringlund Bunæs til NRK.

Se etter alternativer

Du har også muligheten til å velge et helt nytt studium blant restplassene. Men hvor lang tid kan du bruke på å få førstevalget oppfylt før arbeidsgivere rynker pannen? Er det kanskje bedre å finne alternative veier?

Dette er et ekstremt individuelt spørsmål som egentlig bare du kan svare på. Jeg vil allikevel gi deg en ledetråd på veien.

Si at du blir fullt ut akseptert og beundret av de rundt deg uansett hvilke retning du velger og hva du gjør. Hva ville du gjøre da? Kusinen min vil bli sykepleier. Men hva er bakgrunnen til at hun vil nettopp dette? Er det et behov for å hjelpe andre, for å bli akseptert eller et ønske om trygghet? Si behovet ligger i å hjelpe andre, kan hun få oppfylt dette ønske ved å velge en annen retning? Om svaret er ja, hvorfor ikke finne alternativer som fortsatt dekker dine behov?

Er svaret nei, ikke gi opp drømmen.

Ta opp universitetsfag

Å endre på desimaler ved å ta opp videregående fag, føles utrolig surt for de fleste. I hvert fall når disse fagene ofte ikke er nødvendig for å lykkes på drømmestudiet. Men har du egentlig noe valg?

Ja. Om det var kun desimaler som gjorde at du ikke kom inn på drømmestudie, kan det være lurt å ta et fag på universitetet eller høyskole. Ved å fullføre 60 studiepoeng, får du 2 tilleggspoeng som kan øke dine sjanser. På universitetet får du også en annen type lærling og vil bli del av et nytt miljø. Kanskje dette er døråpneren til drømmestudiet eller en helt annen retning du ikke hadde tenkt på før?

Se til utlandet

Siden det er rullerende opptak for mange studier i utlandet for nordmenn, så er det også fortsatt mulig å søke på noen studier som starter høsten 2014. I mange land i både Europa, USA og Australia er det studiestart i september/oktober og noen steder også i januar. Det er flere organisasjoner som hjelper nordmenn med å søke studieplass i utlandet som Educationlink, Sonor, Studyacrossthepond.

Ved å studere i utlandet, må du stå på egne ben som vil gjøre deg tryggere i arbeidslivet og i møte med andre. Du lærer å takle uforutsette hendelser, du møter nye mennesker og etablerer internasjonale kontakter. Du får økt forståelse for og innblikk i andre kulturer. Du tilegner deg egenskaper som flere og flere arbeidsgivere setter pris på i jakten på nye medarbeidere. Det at du ikke kom inn på førstevalget, er kanskje ikke så ille allikevel?

Når ingenting er sikkert, er alt mulig

Selv om det sikkert føles som verdens undergang at du ikke har kommet inn på drømmestudiet i dag, er det ofte de tilfeldig veiene som fører oss til de mest spennende stedene. Problemet er at vi ofte ser så lenge på den stengte døren, at vi ikke legger merke til den som har blitt åpnet. Så få opp øyne og se framover til neste utfordring og neste mulighet. En dag sitter du der og er takknemlig for at det gikk som det gjorde.

Temaer:


Få gratis påfyll på e-post

Bli med flere hundre karrierejegere og nettverksbyggere. Våre hodejegere og jobbeksperter deler alt de vet i nyhetsbrevet. Ikke gå glipp av verdifulle råd:

Maksimalt to meldinger i måneden. Meld deg av når som helst. Vi gir ikke adressen din til andre.

3 Kommentarer

  1. 3 år siden

    Jeg pleier alltid å spørre nyutdannede om deres studievalg dersom de dukker opp i mine rekrutteringsprosjekter, fyllefag og mellomfag i påvente av drømmefaget blir sett på som negativt, da er det bedre å jobbe.

    Jeg følger også spesielt nøye med de som tar opp fag og som hiver seg på denne karakterforbedringsbølgen – jeg kaller det juks.

    Jeg skulle gjerne sett at flere ungdommer får øynene opp for at det er mer lærdom i ærlig arbeid enn å kopiere gamle tekster i svette lesesaler.

    Mvh
    Morten Besshø // Karriereverkstedet

    • Christina Endresen
      3 år siden

      Jeg er enig i deg med at mange vil få mer ut av praktisk arbeid framfor teoretisk lærling, og at flere burde se verdien i dette. Det burde i større grad være slik at relevant praktisk arbeid ga poeng til studier med beslektet fagområde; for eksempel at praksis som pleieassistent ga poeng for å komme inn på sykepleiestudiet.

      Allikevel, mener jeg at det er positivt at man har muligheten til å få en «second chance» ved å ta opp fag på videregående eller ta fyllefag i påvente av drømmestudiet. Å kalle dette juks blir feil. Det er jo ikke juks å jobbe lenger for å få bedre karakterer! Det er en grunn til at gode karakter og kompetanse innen et fag trengs for et studium.

      Det kan være flere grunner til at man trenger å forbedre karakterene. Det er dumt hvis en dårlig dag på eksamen eller det at du fikk en treer i et irrelevant fag, skal gjøre at du for eksempel aldri vil kunne komme inn på legestudiet. Da tror jeg at vi hadde gått glipp av mange flinke folk innen ulike yrker.

      Jeg er sikker på at mange ungdom ønsker heller å tilegne seg «lærdom i ærlig arbeid», enn å grave nesa ned i teori og bøker i lesesalen. Problemet er at samfunnet stiller stadig høyere krav til utdannelse, som igjen utelukker jobbmuligheter for de uten. Det hjelper lite med «mer lærdom i ærlig arbeid», når dette ikke kvalifiserer ungdommen for det studiet de ønsker.

      Ja, den sterkeste læringskurven kommer etter studietiden, i arbeid. Og det er ingen tvil om at det ville vært en positiv trend om fler heller kunne få relevant kompetanse i arbeidslivet, framfor i lesesalen. Vi trenger fler utdannede nordmenn i de yrkesfaglige jobbene. Flere av oss ville for eksempel trives bedre – OG tjene bedre som håndverker. Men da må noen bryte spiralen som stiller stadig høyere krav til akademisk utdanning. Hvor ofte ansetter du en som ikke har sittet i «en svett lesesal»? 😉

  2. julie
    3 år siden

    Takk for et utrolig hjelpende og beroligende innlegg. Hjalp vertfall meg som så på alt som svart etter å ikke ha kommet inn, men nå på litt andre muligheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

entry_divider