Linda Vingmark Baumann

Fagansvarlig design og tekst

Siste blogginnlegg av Linda Vingmark

divider

Orddelingsvisvas

Engelsk påvirker oss i stor grad gjennom kulturopplevelser, utenlandsstudier og internasjonale nettverk, for å nevne noe. Det er bra å utvide horisonten. Det som ikke er bra er at vi utvider og roter til tekster ved å overføre engelsk orddeling til norsk.

En ting er at tullete orddeling, eller særskriving som det egentlig heter, bremser farten når vi leser, noe helt annet og langt verre er det at meningen med setningen kan endre seg, helt ufrivillig.

Jeg har funnet noen artige eksempler hos Astronomer mot orddeling:

RØYK FRITT – en fantastisk beskjed til røykerne.

Dag Kurser, Helge Kurser og Kveld Kurser – her skal visst både Dag og Helge kurse deltakere i babymassasje, men også personen med det noe uvanlige navnet Kveld er blant instruktørene (stor forbokstav på substantiv er heller ikke riktig).

FRI SYRE TIL ALLE – denne frisøren satser hardt på at kundene skal bli avhengig.

Tyveri sikret – det er sjelden man får garanti for at mobilen blir stjålet.

Oppsett av telefonens ringe egenskaper – ringe betyr faktisk dårlige.

Lam kjøttdeig – og helt lamme lår m/ben. Hva driver slakteren med, egentlig?

Potet Ringer (– hallo?)

Frank furter – hva skal til å for å muntre opp Frank?

Krabbe klør – det har antakelig allergikere fått med seg.

Skitten tøykurv – vi forventer at nye artikler fra butikken er rene. Jysk har tydeligvis en annen oppfatning.

Leie priser – ikke bare lave priser?

Rådyr hund – her nøyer man seg ikke med «høy prisklasse».

Smådyr klinikk – det er rett og slett litt dyrt hos denne veterinæren.

BIL SKADER – det kan være farlig å kjøre bil, men litt pussig er det at et bilfirma velger å poengtere dette.

Sivil ingeniør – ønsker å markere avstand til Forsvaret, kanskje?

Hvorfor er det viktig å holde styr på de sammensatte ordene?

Som du ser av eksemplene blir meningen ofte feil og/eller ufrivillig komisk. Skriver du korrekt og lettfattelig gir du et godt inntrykk av deg selv, enten du er i modus for å søke jobb eller ønsker å nå frem med ditt budskap i andre sammenhenger. Er du klar og konsis med god flyt i teksten er sjansen stor for at du oppnår ønsket effekt. Ikke så dumt, det.

Noen tips

Reglene er ganske enkle. Ord eller uttrykk som er satt sammen av flere ledd skal som regel samskrives, altså som ett ord. Et eksempel er «utviklingsmuligheter» – mange ville nok valgt å skrive utviklings muligheter. Er du usikker fra tid til annen, så sats på ett ord. Si det høyt og hør om du uttaler ordet sammenhengende. Sannsynligvis gjør du det. Altså: Ingen grunn til å lage to ord ut av det når du skriver. Noen få uttrykk skal derimot særskrives selv om man kanskje oppfatter det faste uttrykket som ett ord, f.eks. «så vidt», «om bord», «av sted» og «til stede» (lett pugging må til).

Når bruker man bindestrek?

  • ved tall skrevet med siffer: 5-årsjubileum, 80-åra, eller femårsjubileum, åttiåra.
  • i tilfeller som munn-til-munn-metoden, tur-retur-billett.
  • ved forkortelser: CV-en
  • i sammensetninger med særnavn: Oslo-mann eller oslomann (merk at stor forbokstav forsvinner), Adecco-leder eller adeccoleder
  • Ved sammensatte ord som er sideordnet med og skal det være bindestrek på plassen for det felles ordet som er utelatt: Eple- og bananskrellingsinstitutt.

I tillegg kan man selvsagt bruke bindestrek når det ikke er plass til hele ordet på en linje, f.eks. pil-
spiss
.
Sjekk da at ordet er delt riktig (dataprogrammer kan rote det til): pil-spiss og pils-piss er ikke det samme.



Få gratis påfyll på e-post

Bli med flere hundre karrierejegere og nettverksbyggere. Våre hodejegere og jobbeksperter deler alt de vet i nyhetsbrevet. Ikke gå glipp av verdifulle råd:

Maksimalt to meldinger i måneden. Meld deg av når som helst. Vi gir ikke adressen din til andre.

4 Kommentarer

  1. Jan Olav
    2 år siden

    Kommentar: Mye bra her, men ein feil, og det gjeld bruk av bindestrek: Det skal stå: Munn til munn-metoden. Munn til munn er eit uttrykk, og det har ikkje bindestrek mellom kvart ord, men når vi omtaler det som ein metode, skal det vere bindestrek mellom uttrykket og metode. Tilsvarande er det for føre var-prinsippet. Tur-retur-billett er nok riktig, fordi vi der ofte skriv tur-retur.

    • linda.baumann
      2 år siden

      Du har så rett når det gjelder «nyhet som går fra munn til munn, prat, sladder». Munn-mot-munn-metoden el. munn-til-munn-metoden for kunstig åndedrett skal ha derimot bindestrek mellom alle ord, i følge ordboka. Jeg var ikke klar over forskjellen. Takk for kommentaren, Jan Olav!

  2. NavnSvend-Aage Sølvberg
    2 år siden

    Kommentar Som dansk tilflytter til Norge, lurer jeg på når man brukker i Stavanger og ikke på Stavanger, eller på Bryne og ikke i Bryne.
    Hva avgjører om men bruker i eller på?
    På forhånd tak for hjelpen.
    Mvh Svend-Aage Sølvberg

    • linda.baumann
      2 år siden

      Hei Svend-Aage,
      vi bruker preposisjonen «i» ved alle de største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Byer og tettsteder som tradisjonelt har «på», er bl.a. Moss, Halden, Horten, Notodden og Vadsø. Men i dag bruker stort sett lokalbefolkningen «i» ved disse. Fra gammelt av var det grunnordet som bestemte valg av preposisjon. Det heter i Sandvika fordi det heter i en vik, på Øvrevoll ford det heter på en voll, derfor bruker vi som regel fremdeles «på» ved navn som ender på -bygd, -eid, -fjord og -våg. Riktig vrient blir det når man ikke ser noe kjent ord i navnet. Det er ikke så lett å vite at det heter «på» Dovre og «i» Bykle. Slikt må bare læres.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

entry_divider