Norske kulturkoder i arbeidslivet

Stadig flere mennesker fra andre land kommer hit for å jobbe. Derfor er det viktig å kjenne til andre kulturer, og hvordan utlendinger opplever nordmenn. På den måten kan vi unngå misforståelser på jobb og i sosiale sammenhenger. Å knekke kulturelle koder er utfordrende, men nødvendig for å passe inn i samfunnet og ikke minst i arbeidslivet.

Jobbintervju

Et typisk norsk jobbintervju kan virke rart for mennesker fra andre land med helt andre kulturelle koder. Mange norske ledere legger vekt på personlige egenskaper og evnen til selvrefleksjon. For eksempel blir vi ofte spurt om å beskrive sterke og svake sider ved oss selv. Dette virker helt utenkelig for en som kommer fra Asia, i følge Gro Mjeldheim Sandal ved Forskning.no. I disse landene er man opplært til å tenke mer kollektivistisk, og individfokuset kan virke fremmed. Mange er ikke vant til å problematisere egen person, og mangler et språk for å beskrive personlige kvaliteter.

I en intervjusituasjon i Norge er det heller ikke vanlig å skryte uhemmet av seg selv, i motsetning til land som USA og Canada. I Norge skal man være ydmyk og direkte, men aldri briljant. Janteloven står med andre ord sterkt her i landet. Den oppleves tydelig om man er innvandrer, men også etniske nordmenn merker dette.

Flat struktur

Likhetstanken er sentral i Norge. Sjefen har gjerne et lite kontor og er ofte på likefot med sine ansatte, i følge Mathilde Fasting i Minerva. Det er sjelden du hører en sjef som kommanderer de ansatte, og det er ofte stor grad av konsensus. Ulempen med dette er at endringer kan ta litt lenger tid å implementere, men når man først har gjort det jobber alle sammen for samme sak. I mange andre land er det større distanse mellom leder og ansatt, og lederen er mer suveren i sin rett til å innføre endringer. I Norge er det ofte ikke en tydelig hierarkisk struktur, og det er for eksempel greit å spørre hvis det er noe du ikke forstår. Her mister man ikke jobben av den grunn. Hvis man er uenig er det heller ikke spesielt vanlig med høylytte diskusjoner. Det hører til sjeldenhetene at noen krangler rundt kaffemaskinen.

Stor arbeidsglede i Norge

Norge skårer høyt på arbeidsglede, trivsel og tillit. Vi skårer imidlertid lavt på tilbakemeldinger på prestasjoner og tydelige mål og forventninger. Dette viser en internasjonal undersøkelse som Falk Haakon Høstmark i Ennova har analysert. Dette henger kanskje sammen med at vi har en mer uformell tone på jobben. I Norge kan man gi direkte tilbakemeldinger til sjefen, i motsetning til for eksempel USA eller Storbritannia. Her er det også greit å be om hjelp og å si nei.

Vi gjør ting annerledes uten å fortelle om det.

Mange sjefer gir ikke klart definerte oppgaver, og regner med at medarbeiderne skjønner hva de vil. Et eksempel er uttrykket ”kan du ta en titt på det her”, som egentlig betyr at du skal jobbe med det. Er du ikke vant til denne subtile uttrykksformen, vil du ta beskjeden bokstavelig og bare ta en titt på dokumentet før du legger det bort. Vi har også uskrevne regler for når man ikke skal kalle inn til møter, for eksempel fredag ettermiddag.

Den nyansatte direktøren for et internasjonalt firma gjorde nettopp denne tabben da han kom til Norge. Han kalte inn de ansatte til møte sent fredag ettermiddag. Folk så rart på ham, og mange dukket rett og slett ikke opp.

Det er ikke dermed sagt at medarbeidere i Norge ikke jobber så mye. Vi går kanskje tidligere hjem enn folk i andre land, men ingen er flinkere til å logge seg på igjen i løpet av kvelden.

Å knekke de sosiale og kulturelle kodene er viktig for å få seg venner – å danne seg et nettverk.

Noen mener at norsk livsstil er noe av det vanskeligste å tilpasse seg. Kulturkoder er gjerne subtile, og hvis man går over streken vil man føle seg ukomfortabel. I Asia er øyekontakt direkte frekt, mens vi i Norge har utrolig mye øyekontakt med folk vi kjenner. Dem vi ikke kjenner derimot, unngår vi både å se på og snakke til. Vi er heller ikke best i klassen når det kommer til småprat. Her har vi mye å lære av kanadisk og amerikansk kultur, der man er virkelig gode til nettopp dette.

Ta godt imot

Vi er gode i engelsk, men det er også viktig å hjelpe utlendinger med å snakke norsk. Språk er nøkkelen til integrering i samfunnet. Vi er ikke så gode på å rette andre når de snakker feil, og gjør mange på denne måten en bjørnetjeneste.

Vær litt raus med nye kolleger som er kommet hit for å jobbe. Andre lands kulturelle koder er ikke lært i en fei.



Få gratis påfyll på e-post

Bli med flere hundre karrierejegere og nettverksbyggere. Våre hodejegere og jobbeksperter deler alt de vet i nyhetsbrevet. Ikke gå glipp av verdifulle råd:

Maksimalt to meldinger i måneden. Meld deg av når som helst. Vi gir ikke adressen din til andre.

4 Kommentarer

  1. Laurentiu Olaru
    3 år siden

    Jeg elsker bloggen din. Jeg har lært så mange verdifulle ting.

    • 3 år siden

      Hei, så hyggelig at du liker bloggen, og ikke minst at du har lært noe som er verdifullt for deg.

      • 3 år siden

        Flott artikkel, her var det mye bra.

  2. Paul Bø
    1 år siden

    Hei. Takk for flott blogg og gode kommentarer om kulturelle koder på arbeidsplassen. Har du noen organisasjon/nettsted/ressursperson å anbefale der jeg kan lære mere om skrevne og uskrevne koder på arbeidsplassen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

entry_divider