Hvem skal jobbe i julen?

Julen er en viktig høytid og en etterlengtet ferie. Når har du egentlig rett til fri i julen, og hvem skal jobbe i julen mens vi andre spiser ribbe?

Kalenderen vår er merket med svarte og røde dager. De svarte, mandag til lørdag, er vanlige arbeidsdager, og de røde, søndagene pluss 11 andre, er religiøse helligdager eller politisk bestemte fridager hvor de aller fleste av oss tradisjonelt ikke arbeider.

Har de ansatte rett på fri i romjulen?

Mange kontorarbeidsplasser går for halv maskin i romjulen, og enkelte stenger helt ned fra julaften til 2. januar. Imidlertid er det ingenting i loven som sier dette. 27. til 30. desember er arbeidsdager som alle andre, og arbeidstiden er deretter. Både julaften og nyttårsaften er i utgangspunktet vanlige dager. Imidlertid gjelder en særskilt regel for arbeidsdagene jul-, påske- og pinseaften. Arbeidsdagen skal disse dagene avsluttes senest kl. 15.00 og først starte på igjen tidligst kl. 22.00 før neste virkedag, dvs. arbeidsdag.

For de fleste kontorarbeidsplasser skiller disse dagene seg dermed kun marginalt fra andre arbeidsdager. Det samme gjelder arbeidstiden. Heller ikke praksisen med å jobbe enten julaften eller nyttårsaften, som praktiseres i mange bedrifter er lovfestet. Med mindre bedriften og de ansatte har en avtale om redusert arbeidstid mellom jul og nyttår, gjelder altså her de vanlige bestemmelsene på samme måte som i en hvilken som helst uke i oktober.

Hva med dem som ønsker å jobbe i julen?

Store deler av Norge stopper ikke opp selv om det er jul. Sykehus og pleiehjem fungerer som vanlig, tog og busser går – om enn med litt andre rutetider, og plattformene i Nordsjøen fortsetter å pumpe opp olje. Disse arbeidsplassene må bemannes og har grunnlag i eget regelverk.

Skillet mellom hverdager og helligdager er i hovedsak basert på 1000 år med kristendommen som den bærende religionen i Norge. Imidlertid er det ikke alle som synes julen er like viktig, og mange vil kanskje heller ha fri på det som er helligdager i deres religion. Arbeidsmiljølovens § 10-10, femte ledd slår fast at arbeidsgiver og arbeidtaker kan lage en skriftlig avtale om arbeid på helge- og høytidsdager mot tilsvarende fri på andre dager, som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag.

Dette betyr at alle som ikke er medlem av Den norske kirke, etnisk norske eller ikke, kan inngå avale med arbeidsgiver om arbeid på helligdager mot fri andre dager. Selv om det etter lovens ordlyd kreves avtale, skal det nok mye til før en arbeidsgiver kan nekte å inngå en slik avtale. Det kan naturlig nok – og om nødvendig – kreves en viss dokumentasjon på tilhørighet til den aktuelle religionen, og at dagene iht. til denne religionen er helge- og høytidsdager. Men gitt at disse forutsetningene oppfylles vil det være naturlig for arbeidsgiver å imøtekomme arbeidstakers ønske så langt det lar seg gjøre.

Med ønske om en fin førjulstid.

Isabella Heimerback, 5 1/2 år.

Isabella Heimerback, 5 1/2 år.



Få gratis påfyll på e-post

Bli med flere hundre karrierejegere og nettverksbyggere. Våre hodejegere og jobbeksperter deler alt de vet i nyhetsbrevet. Ikke gå glipp av verdifulle råd:

Maksimalt to meldinger i måneden. Meld deg av når som helst. Vi gir ikke adressen din til andre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

entry_divider