Anne-Stine Talseth

Direktør marked & kommunikasjon

Siste blogginnlegg av Anne-Stine

divider

Historien om et rosa miniskjørt

Klær skaper folk …eller? Førsteinntrykk er viktig og klær er med på å danne dette. Det har jeg til de grader opplevd. Og ja, det involverer et rosa miniskjørt.

Jobben min er ikke alltid forutsigbar. Før sommeren måtte jeg på TV for å snakke om en alvorlig sak, og det ble på kort varsel. Det er mange ting å tenke på i en sånn situasjon, og fokus er naturligvis på å få all relevant informasjon på bordet. Men plutselig går det opp for meg: Jeg er helt feil kledd. Den dagen er jeg nemlig sort fra topp til tå – strømper, joggesko, cardigan og t-skjorte – med et lite unntak – et sjokkrosa miniskjørt.

Lite skjørt, mye makt

Hvorfor spiller dette en rolle? Man skulle tro at det viktigste i en sånn situasjon er hva jeg har å si, ikke hva jeg har på meg. Men nei, dette var snakk om feil antrekk til feil tid. Blant mine kolleger er jeg fri til å kle meg omtrent som jeg vil, uten at noen tar meg mindre (eller mer) alvorlig på grunn av hva jeg har på meg. Jeg, som informasjonssjef for Adecco, på TV, er ikke det. Når jeg uttaler meg offentlig representerer jeg noe mer enn meg selv.

At jeg har på meg et rosa miniskjørt kan i verste fall gi inntrykk av at hele den store virksomheten jeg jobber for, ikke tar denne hendelsen på alvor. Mitt antrekk kan dermed i praksis reflektere negativt på alle våre 600 ansatte og 7000 medarbeidere. Det er mye makt for et lite skjørt!

De fleste skal ikke på TV en vanlig arbeidsdag, og heller ikke jeg. Men det betyr ikke at man ikke bør tenke over antrekket i jobbsammenheng. Spesielt når du inviteres inn i en annens verden er det viktig å reflektere over hvordan du fremstår.

Klær viktigere enn kunnskap?

I en ideell verden bør man kunne ha på seg det man vil, og likevel bli vurdert på faglige evner. På sikt tror jeg nok det er sant – at det finnes ikke tullete nok klær eller så dårlig stil at det klarer å drukne kompetanse over tid. Men å blåse i makten klær har er å gi seg selv et handikap. Faktum er at førsteinntrykk er viktig, og å endre det er ikke gjort i en fei. Den tiden kunne du brukt til noe annet.

Ikke minst kan klærne reflektere din vurderingsevne. Jeg får lønn for å gjøre en jobb, og min sjef skal kunne stole på at jeg klarer å skjønne hva som er passende oppførsel og fremtoning i gitte situasjoner. I denne aktuelle saken var det å stille i et ”gøyalt” antrekk omtrent på linje med at jeg skulle ledd mens jeg ble intervjuet.

Respekt for den du møter

I bunn og grunn skal klesvalget ditt vise at du har respekt for den du møter, og situasjonen du er i. En selger som stiller i jeans i et kundemøte på et veldig stivt kontor vil antagelig ikke bli husket for noe annet. På andre arbeidsplasser vil dress være tilsvarende skivebom. Antrekket i seg selv er ikke hovedproblemet, men mer hva det signaliserer: Du er ikke viktig for meg.

Så hva skjedde med TV-innslaget? Siden jeg var på et møte ved Gardermoen var det ikke så enkelt for meg å få ordnet et nytt antrekk. Løsningen ble å involvere teamet som kom, og en enighet om å filme meg i nærbilde, med klippbilder sittende – ingen var interessert i en sjokkrosa distraksjon nederst i bildet. Alle ønsket jo at innslaget skulle bli seriøst.

Det ordnet seg denne gangen, men jeg lærte min lekse: Å alltid ha en enkel, sort kjole i skapet mitt på jobb, min egen ”Batman-drakt” klar for uventede situasjoner. Så trenger jeg ikke legge det sjokkrosa miniskjørtet helt på hylla.

Temaer:


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

entry_divider