Førti, feit og ferdig

Når man leser aviser og blogger er det lett å få inntrykk av at attraktiviteten på arbeidsmarkedet synker proporsjonalt med at hårfestet stiger, nattsynet forsvinner og fordums spretne kroppsdeler siger. I hvert fall er det hva man hører.

Som rekrutterer kjenner jeg at jeg blir lei meg, litt oppgitt og sinna over disse innspillene. Er det virkelig slik at man blir diskriminert på arbeidsmarkedet når man nærmer seg, eller overstiger middagshøyden aldersmessig? Selvsagt er det ikke slik.

Sutring og bortforklaringer

Jeg oppfatter dette som vikarierende argumenter for å forklare omverdenen hvorfor man ikke fikk jobben. Det er lettvint å legge «skylden» over på andre, og da gjerne samfunnet. For en tid tilbake var det riktignok pensjonsordninger som innebar at det var knyttet vesentlig høyere kostnader til å ansette en mer voksen kandidat enn en yngre. I dag er ikke dette noe argument lenger, siden de fleste har innskuddsbaserte ordninger.

Vis kompetanse og selvtillit, ikke arroganse

Det er naturlig å tenke at jo mer erfaring, relevant sådan, jo større sjanse har du for å vinne konkurransen om den ledige stillingen. Selvsagt er det slik. Men for å få jobben er det sjeldent nok å bare ha erfaringen. Du skal i tillegg ha de rette personlige egenskapene, og du skal passe inn i teamet. Dersom du møter intervjueren med arroganse og selvgodhet, så vil dette kunne trekke ned ditt kandidatur. For hvordan vil du da opptre blant kolleger? Dette er enkel psykologi.

Det handler om tillit

Det finnes selvsagt ledere som ikke tør ansette kandidater som er mer kompetente enn dem selv, men da er vel heller ikke det et sted du ønsker å jobbe? Alle som søker jobb må være klar over at en leders største frykt, er frykten for å ansette feil person. Det er akkurat dette som må være ditt utgangspunkt i intervusammenheng. Hvor dyktig er du til å gjøre en leder trygg på at du er et godt valg? At du kan hjelpe avdelingen til å nå bedre resultater, at du har noe positivt å bidra med? Det samme gjelder selvsagt i ditt møte med intervjueren dersom denne rekrutterer på vegne av en leder. Frykten for å mislykkes er en sterk driver hos oss alle, og det er din oppgave å eliminere denne.

Stopp sutringen, reflekter over egen adferd

Det er gjerne slik at jo eldre vi blir, dess «bedre» blir mange av oss til å klage. Grunnen til at vi ikke lykkes blir tåkelagt med forklaringer som ligner ren ansvarsfraskrivelse. Tenk  heller gjennom hvordan du møter intervjueren, hvordan du skaper trygghet for at du er den rette for jobben, og hvordan du klarer å skape en god stemning under intervjuet. Kompetansen må selvsagt være på plass, men din opptreden kan bli en viktig, avgjørende faktor.

Det er faktisk en mye større utfordring for det norske samfunnet at vi har horder av ungdom som står utenfor arbeidslivet. Uten utdannelse og selvtillit, usikre på om de duger til noe som helst. Men dette temaet vil jeg blogge mer om i mitt neste innlegg 😉



Få gratis påfyll på e-post

Bli med flere hundre karrierejegere og nettverksbyggere. Våre hodejegere og jobbeksperter deler alt de vet i nyhetsbrevet. Ikke gå glipp av verdifulle råd:

Maksimalt to meldinger i måneden. Meld deg av når som helst. Vi gir ikke adressen din til andre.

3 Kommentarer

  1. Anonym
    5 år siden

    Uffda. Jeg er en 44 år gammel deltidsmamma som ønsker meg tilbake til arbeidslivet og til jobb som markedsfører eller prosjektleder – etter å valgt å prioritere «annerledes» i noen år. Jeg vil jo helst ikke høre at jeg er 40, feit og ferdig. Jeg tenker tvert i mot! Jeg har de siste årene prioritert å være mamma til mine tre barn, i tillegg til å utdanne meg som coach og fotograf. Jeg er ferdig med å føde barn og begynner å få større barn. Dette gir meg frihet til å endelig kunne og ikke minst ønske å prioritere annerledes – og gi gass på jobben. I tillegg er jeg deltidsmamma, noe som gir meg mulighet til å gi enda større gass – i allefall halvparten av tiden. Jeg ser mange fordeler med å være der jeg er i dag. Når jeg ser tilbake – så vet jeg at jeg har mye mer livserfaring nå enn for 10-15 år siden. Jeg har et helt annet mindset ift å jobbe. Jeg er sulten og klar for å gjøre en innsats! Jeg nekter å tro noe annet enn at dette er ting som verdsettes i arbeidslivet i dag? Vi må da ha kommet lengre enn som så?

  2. Ole Chr Ruge
    5 år siden

    Jeg er enig med både Guri og Anonym mht voksne arbeidstakere. Selv er jeg 55 år og relativt nyansatt daglig leder i et lite firma. Men jeg vet jeg er blitt forfordelt ved tidligere jobbsøknader som følge av min «høye alder». Jeg synes det er like irrelevant som dere. Vi som er over 50 er ferdig med småbarn, har ingen oppfølging av fotball og korps å gjøre rett etter jobb, vi blir på jobben til vi er ferdige, vi er nesten aldri syke og vi er meget erfarne. Men dette til tross er det en god del særlig arbeidsgivere som definerer inn 35-45 som ønsket alder ved rekrutteringer selv til svært krevende nøkkelstillinger. En rekrutteringskonsulent jeg snakket med om dette, sier at dette ofte henger sammen med at bedriftene sliter med høy snittalder, og dette er en måte å løse det opp på. Misforstått, men faktisk tilfelle! Og dette er ikke sutring, Guri. Hva skal vi gjøre med dette?

  3. 5 år siden

    Hei
    Nei, det er ikke sutring. Jeg tror det er et resultat av at rekrutterende ledere ikke er flinke nok til å sette opp tydelige kravspesifikasjoner for stillingene og at de ikke er dyktige nok til å bruke objektive kriterier i utvelgelsen. Alder er bare et tall, og når alt kommer til alt så vil man jo ansette den man tror vil bidra best i stillingen? Enhver leders store skrekk er å ansette feil. Da blir den viktigste oppgaven du som kandidat har under intervjurundene, å trygge rekruttereren på at du kan løse oppgavene best, og at du vil være en stabil og erfaren medarbeider som også vil bidra med kompetanseoverføring til de yngre i organisasjonen. Ett raskt søk på Finn.no i dag viser at det er 20 000 ledige faste stillinger i Norge i dag. Vi har bruk for alle hender og hoder som er tilgjengelige. Da kan vi ikke bruke alder som utvalgskriterie – det blir både trist og for enkelt. Vi må se på kompetanse, erfaring og vilje til å bidra når vi skal ansette.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

entry_divider