0 av Gjesteblogger 9 dager siden

På tide å bytte jobb?

Sitter du og lurer på om du skal bytte jobb? Vel, du er absolutt ikke alene. Det er blitt svært vanlig å bytte jobb, og tiden da gullklokka etter 25 års lang og tro tjeneste var et mål er definitivt over.

Men hvorfor ønsker du egentlig å bytte? Er det fordi gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, er det fordi du er lei av det du holder på med, ønsker høyere lønn, misliker sjefen din, ønsker du å realisere en drøm du aldri har fulgt, eller er du lei av kundene som til stadighet forstyrrer deg i jobben?

Bytte – til hva?

Før du i det hele tatt vurderer å bytte jobb bør du ta en lang samtale med deg selv. Sentrale spørsmål som «hva vil jeg?», «hvor vil jeg?» og – ikke minst – «hvordan skal jeg komme meg dit?» er viktig å kartlegge for å lande riktig. Jo tydeligere du kan besvare disse spørsmålene, jo lettere vil det være å starte søket etter en stilling som svarer til dine ønsker, kriterier og mål. Kompetansekartlegging er et nøkkelord her, og det kan være en svært god idé å sparre med noen du stoler på, men som ikke står deg for nært. Det å få andres observasjon av dine sterke sider kan gi deg noen aha-opplevelser du kanskje ikke var klar over, og som du kan bruke for alt det er verdt i videre jobbsøking.

Rett blikket framover!

Hvis du har som utgangspunkt at du først og fremst skal søke deg til en ny jobb, og ikke vekk fra den du allerede har, øker du sjansen for å lande en jobb du vil trives med (les setningen én gang til, det er stor forskjell på de to). Ofte er det frustrasjon over nåværende stilling som utløser en motivasjon til å søke seg videre. Kjedelige arbeidsoppgaver, følelsen av at man går i sirkel, dårlig ledelse og miljø, og ikke minst manglende utfordringer i jobben, gjør at mange av oss begynner å se seg om etter noe annet. Greit nok at noe er kjipt, men legg ikke for stor vekt på historikk når du søker deg videre. Jobbsøking handler i bunn og grunn om å matche ditt bidrag med arbeidsgivers behov. Unngå å snakke om hvor ille det var på din forrige jobb – det kan faktisk tenkes at din fremtidige arbeidsgiver vil lure på om du var en del av problemet!
Det er langt mer inspirerende for din nye arbeidsgiver å høre mer om hvorfor du ønsker å bidra med noe hos dem, hvorfor du synes arbeidsoppgavene som ligger og venter er spennende for deg, og hvilke ideer du har for å videreutvikle produktet – eller tjenesten de leverer.

Kommuniser strategisk!

John F. Kennedys berømte sitat «Ask not what your country can do for you – ask what you can do for your country», fungerer godt som en strategi for hvordan man kan tilnærme seg en ny arbeidsgiver. Vis først hva du kan gjøre for arbeidsgiver – prat så om hvilke betingelser som er riktig for deg. Vis hvilken ressurs du kan være for bedriften, med tanke på tjenester, produkter, kollegialt samarbeid m.m., slik at arbeidsgiver blir interessert i deg. Når så betingelser kommer på banen, vil du være tjent med at arbeidsgiver virkelig har forstått hva ditt bidrag er. Jobbsøking handler om å gi noe og få noe, og jo tydeligere ditt bidrag synliggjøres, jo lettere vil det være å diskutere arbeidsgivers bidrag til deg.

Lykke til!

Gjesteblogger: Gisle Hellsten

Leder, Karrieresenteret ved UiO

BIO: Opprinnelig skigutt, utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo. Har også en Master of Arts fra Australia. 2 år i kommunikasjonsbransjen, Karrieresenteret ved UiO siden 2003. Sitter i Aftenpostens jobbekspertpanel som besvarer spørsmål hver søndag.

Brennende engasjement for studenter og deres overgang til arbeidslivet. Ønskescenario er at enda flere arbeidsgivere tilbyr relevante jobber til studenter, mens de ennå er studenter.

Linkedin: http://no.linkedin.com/pub/gisle-hellsten/1/533/184

Foto: Brian Olguin

 

shadow
2 av Anders.Øwre-Johnsen 14 dager siden

Bedre ledig enn midlertidig?

Aldri har så mange søkt høyere utdannelse. Det er bra. Men en økende ungdomsledighet gir allikevel grunn til bekymring.

Norsk økonomi går bra. Levekårsundersøkelsen 2012 viser at de fleste trives på arbeidsplassen og bare 6 prosent mener de står i fare for å miste jobben. Aldri tidligere har det vært flere ungdom i Norge med ambisjoner om å gjennomføre høyere utdannelse.

Samtidig går 25.000 under 30 år rundt som helt eller delvis arbeidsledige. Ungdomsledigheten er over dobbelt så høy som den totale arbeidsledigheten. Dette er bekymringsfullt.

For meg viser tallene tydelig hvor viktig arbeidserfaring er. For når utdannelse blir vanligere, og en mastergrad har blitt hva artium var for en generasjon siden, blir denne praktiske erfaringen det som ofte skiller. Gang på gang opplever ungdom at fine vitnemål ikke er nok når de konkurrerer med jobbsøkere med lengre CV-er.

Alle som ufrivillig står utenfor yrkeslivet er et tap for det norske samfunnet. Ikke minst er det en fortvilet situasjon for den enkelte. Å få den første ”voksne” jobben er ofte avgjørende. Den er nøkkelen videre, og legger grunnlaget for et yrkesliv, som kan vare i over 40 år. Og mange får denne jobben hos Adecco eller våre konkurrenter.

Allikevel er det ikke mange bransjer som får mer kritikk i Norge enn bemanningsbransjen. Særlig ofte påpekes grad av sikkerhet, og at det å jobbe som vikar ikke er like trygt som andre ansettelsesformer.

Dette gjelder på langt nær alle som jobber for oss, men ja, for noen er det sant. Kortere vikariater har nødvendigvis lavere sikkerhet enn en fast stilling med tre måneder oppsigelse. Dette er også et argument som brukes flittig av dem som avskriver bransjen som uønsket i norsk arbeidsliv.

Sjeldnere prates det om er hvor positivt dette er. Kortere oppdrag skaper en lavere terskel for ansettelse, fordi det er lavere risiko for arbeidsgiver ved feilansettelser. De er dermed en døråpner for dem som ikke opplever å nå opp i konkurransen om de faste stillingene, og man får en fot innenfor i bedriften.

I fjor hadde Adecco 18.028 mennesker i oppdrag, og mange fler søkte jobb hos oss. Når bransjen vår kritiseres, fremstilles det ofte som om denne gruppen blir nektet fast ansettelse omtrent som et direkte resultat av at de jobber som vikar. De fleste har nok en drøm om en fast jobb på sikt. Men det er ikke det samme som at det er et umiddelbart tilgjengelig alternativ. Det er heller ikke slik at vi noen gang vil ha et arbeidsliv der det ikke er behov for vikarer, all den tid folk fortsatt vil få barn, ta ferie eller bli syke – og firmaer vil ha sesongtopper.

For de 18.028 representerte Adecco en mulighet og en åpen dør inn til arbeidsmarkedet. Dette gjelder særlig for de unge jobbsøkerne. For de fleste av disse var ikke det reelle alternativet fast jobb. Det reelle alternativet var arbeidsledighet. Det ville være et stort tap både for dem og for samfunnet som helhet. Da er midlertidig arbeid helt klart å foretrekke.

shadow
1 av linda.baumann 22 dager siden

Min viktigste jobberfaring

Ingen jobb er for liten

Jeg jobbet som AD-assistent i et PR-byrå, og var heldig som hadde en svært dyktig kreativ leder. Han kastet meg stadig ut på dypt vann med nye og morsomme utfordringer, men selvfølgelig fikk jeg også oppgaver som var av den mindre spennende sorten.  Jeg ga nok uttrykk for dette fra tid til annen, for en vakker dag fikk jeg klar beskjed. «Linda, ingen oppgave er for liten. Og synes du det er kjipt å starte på en skal du tenke som følger:  «Jeg skal jammen overraske oppdragsgiver, og overgå forventningene vedkommende måtte ha for resultatet.» Genialt! Det blir morsommere å gå løs på oppgaven, og resultatet blir som regel deretter. Og sist, men ikke minst, den følelsen du får når oppdragsgiver blir superfornøyd og dessuten positivt overrasket, er helt konge.

Walk the talk. Min gode læremester fulgte selv dette rådet, derfor var det lett for oss på juniornivå å gjøre det samme. Så brett opp ermene og vis hva som bor i deg!

Spør andre om råd, det er ikke flaut å be om hjelp

Siden jeg var så godt i gang her, spurte jeg også min mann om hans viktigste jobberfaring. Han har lang fartstid fra skilt- og dekorbransjen, der tekniske utfordringer er en gjenganger. Etter kort betenkningstid kommer han fram til at det må være å ha lav terskel for å spørre andre om råd. Han jobber selvstendig og har ingen kolleger i umiddelbar nærhet. Men han har en rekke gode samarbeidspartnere, og de kan ofte bidra med vinklinger som gjør at kompliserte oppdrag kan løses på en helt uventet måte. Da er det også veldig hyggelig når andre i nettverket spør ham om tips og råd. Flere lyse hoder tenker som regel bedre enn ett –  og så er det jo mye morsommere å diskutere seg fram til den beste løsningen!

Så vær ydmyk, ingen vinner alene. Selv ikke en toppidrettsutøver, tenk bare på det støtteapparatet …

shadow
0 av linda.baumann 61 dager siden

6 enkle regler for å skrive riktig

Det er viktig å skrive riktig, spesielt når du søker jobb. Slett rettskrivning = slett førsteinntrykk. Du risikerer å havne i feil bunke.

Det er fort gjort å snuble i grammatikken, så ta deg tid til å slå opp ord og uttrykk hvis du er usikker. La gjerne en du stoler på se over resultatet til slutt. Det kan jo være lurt å friske opp reglene innimellom, så her kommer et lite knippe:

1. Og eller å?

Og for å sideordne to setningsledd eller to setninger: De voksne diskuterte, og barna lekte.

Silje skal sykle og hente ballen (hun skal altså gjøre to ting, da blir det og, selv om hente står i infinitiv).

Å settes foran verb som står i infinitiv:

  • gjestene begynner å komme
  • sant å si
  • så å si
  • vel å merke

2. Komma

Det skal være komma mellom to hovedsetninger: Vi ser at dette skaper problemer, og vi gir oss ikke med det første. For å se om det er en hovedsetning, kan du sjekke om den kan stå for seg selv ved å bytte om på rekkefølgen av ordene: Det er en hovedsetning. Du kan sjekke om den kan stå for seg selv.

Alltid komma foran men: Vi begriper ikke hvorfor hun gjorde det, men det er ikke alt vi skal forstå.

Komma mellom sideordnede leddsetninger: Jeg løp langt, og jeg hoppet høyt.

Komma etter en leddsetning: Hvis du vil, kan vi godt ses i morgen.

3. Ett eller to ord – eller bindestrek?

Er du usikker på om et ord eller uttrykk skrives i to ord? Gå ut fra at det skal være ett ord på norsk, i motsetning til engelsk: Kjempeutfordring, utviklingsmuligheter og kontrollspørsmål. Si gjerne ordet høyt, du tar vel neppe pause mellom kontroll og spørsmål?

Men ingen regler uten unntak. Noen uttrykk skal skrives i flere ord, selv om vi uttaler disse som ett:

  • i hvert fall
  • alt sammen
  • en del
  • etter hvert
  • for lengst
  • i dag, i går, i morgen
  • for så vidt
  • i stedet for (men istedenfor)
  • i alle fall (men iallfall)
  • til dels

Bindestrek brukes når ordet er sammensatt av to språk (vikar-pool) eller når det ene er egennavn: Stavanger-regionen. Du kan også velge å slå ordene sammen i sistnevnte eksempel. Da forsvinner stor forbokstav (stavangerregionen).

Hvis et sammensatt ord kan misforstås, bør du koste på deg en bindestrek. Mars-vin for eksempel (altså en lansering fra polet i mars. Marsvin forbindes helst med dyreriket).

Når førsteleddet i sammensetningen er en forkortelse, skal du bruke bindestrek: CV-en.

4. Bruk av punkter

Er setningen fullstendig, skal du bruke stor forbokstav og punktum. Er den ufullstendig, bruk liten forbokstav og dropp punktum (som i punktene over).

5. Stillingstitler

Stillingstitler skrives alltid med liten forbokstav, med mindre de innleder en setning. Titler som består av sammensatte ord skrives i ett: distriktssjef, seniorkonsulent, regiondirektør.

6. Aksent

Vi bruker ikke aksent så ofte i skriftlig norsk, men når de skal brukes, kan det være greit å plassere dem like riktig som franskmennene gjør, ref. Per Egil Hegge.

Accent grave (uttales aksang gravv) som skråner nedover er lite brukt hos oss. Den finnes stort sett bare i navn, som Genève. Accent aigu derimot (uttales aksang t’gy), møter vi stadig på. Den skråner oppover mot høyre, og brukes i komité, allé og idé – men i bestemt form skriver vi komiteen og ideen uten aksent. Den brukes også når man vil markere at det er kun én ting som gjelder.

Accent circonflex (eller circumflex) ser ut som et lite hustak. Den bruker vi for å markere forskjell mellom ord som ellers skrives likt: For – i motsetning til fôr (mat til husdyr eller tøylag på innsiden av klesplagg).

Se flere tips på korrekturavdelingen.no.

 

 

shadow
0 av Gjesteblogger 68 dager siden

Gi meg referansene dine, og jeg skal fortelle hvem du er…

Da jeg var 16 år og skulle søke min første jobb, hadde jeg kun én attest og én referanse å vise til. Jeg hadde erfaring fra å jobbe i butikk med salg og service, og var godt kvalifisert for jobben jeg søkte i en klesbutikk.

Referansen min var eier av butikken jeg tidligere jobbet i, og attesten beskrev meg som pliktoppfyllende, lojal og flink til å jobbe. Alt det en arbeidsgiver ønsker seg!

Referansen jeg hadde, var pappaen min …

8 tips til referanser

Som konsulent får jeg mange spørsmål angående referanser. Hvilken referanse er relevant, hvor mange referanser trenger vi, og må vi ha referanse fra nåværende arbeidsgiver?

Gode referanser kan være en avgjørende faktor for å sikre deg drømmejobben, men de kan også virke negativt hvis de ikke brukes riktig. Her har du 8 tips du kan ta med deg på veien.

1. Unngå venner og familie

Unngå å bruke venner og familie som referanse. Har du lite eller ingen arbeidserfaring, så bruk tidligere lærere, studieveiledere eller en leder fra en forening du har vært aktiv i.

Da jeg søkte min første jobb kunne jeg brukt en kollega som referanse i stedet for min far. Jeg var svært aktiv i ulike foreninger også i ungdommen, og kunne med hell brukt en leder fra en av disse som referanse for min første jobb.

Relevante referanser kan være ledere og kollegaer fra tidligere arbeidsforhold, kunder, verv og studier.

 2. Hvor mange referanser?

De aller fleste blitt bedt om å oppgi minimum to referanser, i alle fall hvis det er en seriøs arbeidsgiver. Vær forberedt på å måtte oppgi flere referanser også.

3. Spør om lov

Det er svært viktig at du alltid spør referansen din om lov til å bruke dem.

4. Ikke del ut referansen din til alle

Ikke oppgi referansene dine til enhver mulig arbeidsgiver i søknaden. Du kan risikere at dine referansepersoner blir ringt i tide og utide, selv om du kanskje ikke er aktuell for en stilling. Det er veldig kjedelig hvis referansene dine blir lei av å svare på spørsmål om deg og dermed ikke gir de beste anbefalinger.

 5. Bruk ferske referanser

Referansene dine bør være så ferske som mulig, aller helst fra siste arbeidsforhold.

Passer det ikke at din nærmeste leder er referanse, hør med en kollega, fagansvarlig e.l. Oppgir du referanser som går tilbake i tid, forklar hvorfor!

6. Sørg for oppdatert informasjon

Sørg for å oppgi oppdatert og korrekt kontaktinformasjon til referansene du gir fra deg.

Jeg får stadig referanselister fra jobbsøkere hvor både e-postadresse og telefonnummer er utdatert. Som konsulent bruker jeg mye tid på å hente inn informasjon, så sørg for at alt av kontaktinformasjon stemmer, før du gir det fra deg.

7. Informer referansen din i forkant

Gi alltid beskjed til referansen din når du har vært på et intervju, slik at de er forberedt på en telefon. Fortell hva slags stilling du har søkt på, slik at referansen kommer inn på riktig spor. Du ønsker at din referanse skal gi deg de beste skussmål, og de aller fleste ønsker å være godt informert før de får en telefon.

8. Usikker på hvilke referanser?

Er du usikker på hvilke referanser som er aktuelle for jobben du søker, så spør!

Referanser er veldig viktig

Det er mange som glemmer hvor viktig referanser er, og at de kan forfølge deg senere i livet.

Sørg alltid for å stå på helt til siste slutt i jobben din, uansett hvor «ferdig» du er, eller hvor uenig du er med sjefen.

Referansene dine forteller mye om deg, husk det!

Lykke til med jakten på gode referanser.

Gjesteblogger: Hanne Holst
Tittel: Konsulent Adecco Finans & Juridisk

Bio:  Opprinnelig fra Sandefjord, men har bodd i Oslo siden 1991. Jobbet i bemanningsbransjen og Adecco siden 2007.  Jeg er utdannet danser og økonom, en litt snodig kombinasjon, men det fungerer utmerket i jobben med mennesker!

Jeg ønsker å gjøre en forskjell for kandidater og kunder som henvender seg til meg og Adecco. Jeg er opptatt av løsning og kvalitet i jobben min – å finne rett person til rett jobb!

LinkedIn: no.linkedin.com/in/hanneholst/

shadow
3 av guri.larsen 72 dager siden

Paradise Hotel – en karrieredødare?

Nå starter snart neste sesong av Paradise Hotel, og igjen vil reality-serien skape hoderisting og heftige debatter. Hodejegere som meg vil få spørsmål om hva deltakelse her kan bety for deltakernes fremtidige arbeidskarriere.

Dette vil det ganske sikkert være veldig mange meninger om. Men her gjelder det å holde hodet kaldt, og skille mellom hva man selv mener er moralsk riktig eller galt på den ene siden, og hvor mye et mulig feiltrinn i ungdommen skal ha å si for fremtidig arbeidskarriere på den andre.

Alle kuer har en gang vært kalv

I hvert fall de jeg vet om. Forskjellen på i går og i dag er at vi som var unge for 20-30 år siden, vi gjorde våre greier, men det ble ikke spredd særlig lenger enn til vår nærmeste vennekrets. For ungdom i dag, kan en facebook-krets fort komme opp i 4-500 personer og kanskje flere. Alt er mer åpent i dag enn det var i juratiden. Åpenhet blir også høyt verdsatt, men kanskje ikke all slags åpenhet?

Ikke vet jeg hva som får ungdom i hopetall til å søke om deltakelse i denne serien. Det interessante for oss som rekrutterere er ikke om du deltok eller ikke, men heller hvorfor du valgte å delta, og om du ville gjort det om igjen hvis du fikk sjansen en gang til? Og ikke minst, hva lærte du? Svarene her vil nok være avgjørende for hvordan du blir vurdert opp mot jobben du søker, og om selskapet som ansetter vil ha deg med som en del av laget.

Når en tidligere deltaker fra Paradise Hotel søker jobb, så kommer det jo an på hvem som sitter på andre siden av bordet i en ansettelsesprosess. Er du uheldig, så kan denne deltakelsen være akkurat det som står mellom deg og den nye jobben. Utover dette så er min personlige holdning at vi må ta Paradise Hotel for hva det er, mye oppmerksomhet, gratis ferie, fri alkohol m.v. Det kunne ha vært interessant å finne ut av hva tidligere deltakere har som levebrød i dag? Kanskje vi finner noen fellesnevnere?

Nåvel, vi som vokste opp i juratiden har vel også alle gjort våre «greier» som vi ikke er stolt av, men det har da blitt folk av de fleste, tross alt? Oppsummert kan en slik deltakelse være negativ om du treffer på en puritansk rekrutterer, og spesielt kort tid etter deltakelsen. Det finnes verre ting en Paradise Hotel. Kriminalitet for eksempel.

shadow